Skien Hundeskole

Artikkel

Hundens anatomi

>Tilbake til
Artikkeloversikt

>Til Hovedsiden

skienhundeskole.no

Innhold:

Anatomi og fysiologi
Betegnelser i hundens anatomi
Skjelett og muskler
Nervesystemet
Hundens sanser
Hormonsystemet
Sirkulasjonsystemet
Respirasjonsystemet
Urinsystemet
Immunsystemet
NB: Fordøyelsesystemet er beskrevet i artikkelen "Mat og Ernæring".

Anatomi og fysiologi

Anatomi er studiene av hvordan selve strukturen i kroppen er bygget.
Fysiologi er studiene av hvordan disse strukturene virker.

Betegnelser i hundens anatomi

Når vi skal beskrive en lokalisering på hundens kropp, bruker vi anatomiske retningsbeskrivelser. Disse benyttes av vetrinærene for å f.eks. beskrive hvor en skade er påført.

Dorsal betyr mot toppen eller ryggen på hunden.
Ventral betyr mot bunnen eller lavere deler av hunden.
Cranial betyr mot hodet eller frontpartiet av hunden.
Caudal betyr mot halen eller bakparten av hunden.

Proxima betyr den delen av lemmet som vender mot kroppen, f.eks. overarmen.
Distal betyr den delen av lemmet som er lengst unna kroppen, f.eks. poten.
Medial betyr mot innsiden, eller mot midten av hunden.
Lateral betyr mot utsiden av hunden.

Skjelett og muskler

Skjelettet gir struktur til kroppen, og sammen med musklene sørger det for at hunden kan bevege seg. I tillegg beskytter skjelettet organene i kroppen, og bidrar med produksjon av røde og hvite blodlegmer, som er vitale komponenter i hundens sirkulasjons- og immunsystem. Bena er også en lagringsplass for kalsium og fosfor.

Skjelettet i hunden består av omtrent 300 ben, med stort og smått. Antallet ben kan variere noe med rasene. Skjelettet deles inn i det axiale skjelett, som omfatter skallen, virvler og ribben, og det appendikulære skjelett, som omfatter lemmene.

Knoklene består av en hard ytre del (cortical) som omslutter en mere elastisk substans (cancellous), og i midten er et hulrom (medullary cavity) som huser beinmargen. I beinmargen produseres blodcellene. Knoklene består i hovedsak av kalsiumfosfat og kalsiumkarbonat, som ikke er organiske stoffer. Den organiske komponenten heter ossein. Hos unge dyr er innholdet ossein høyt, men ettersom hunden blir eldre minker mengden, og bena blir sprøere.

Knokler deles inn i 4 kategorier; Lange, korte, flate, og irregulære, etter ytre mål og fasong.

Knoklene møtes inne i hunden og danner sammenføyninger og ledd som gjør at den kan bevege seg. Disse klassifiseres i flere typer, bl.a.:
Fiber - her holdes knoklene sammen av fibersubstanser, uten skål/grop. Disse har liten mulighet for bevegelse.
Cartilaginous - disse har heller ingen leddgrop, og tillater også lite bevegelse. Cartilage er bindevev som består av collagen og elastiske fibre, men ingen blodkar.
Synovial - dette er fullt bevegelige ledd med leddgrop eller skål, og en synovial membran.

Skjelletet arbeider sammen med de myke substansene i kroppen. I hovedsak muskler og ligamenter, som er fibersubstanser som holder bena sammen.

Musklene består av muskelceller (fiber) som er festet sammen i klaser (fascicler). Muskelcellene består igjen av myofibriler, laget av proteinmolekyler som kalles myofilamenter. Det er to typer av myofilamenter; tykke og tynne. De tykke er laget av proteinet myosin, og de tynne er laget av proteinet acitin.

Når muskelen trekker seg sammen, er det fordi nerveimpulsene gjør at myosinfilamentet sveller ut og fester seg til acitinfilamentet, og drar den tilbake over seg, slik at muskelen blir sammentrukket.

Hunden har et stort antall muskler. Noen av de viktigeste er: Biceps femoris (lår), Obliquous abdominus externus (buk), Deltoid (skulder), Brachiocephalius (nakke), Trachial (hals). Musklene er tilnyttet knoklene med sener. Senene har svært lav blodtilførsel, og skader vil derfor ta lang tid å helbrede.

Nervesystemet

Det er nervesystemet som styrer alle hundens bevegelser og interne funksjoner. Nervesystemet deles inn i to hoveddeler; sentralnervesystemet (CNS) som omfatter hjernen og ryggraden, og det perifere nervesysystem (PNS) som omfatter selve nervene (som kalles neuroner).

Selv om hjernen bare representerer 0,5% av kroppsvekten, trenger den mye energi for å virke, og mottar over 20% av blodet som pumpes ut fra hjertet. Hjernen består av 3 hoveddeler; Cerebrum (storehjernen) kontrollerer læring, følelser, og adferd. Cerebellum (lillehjernen) kontrollerer muskler. Hjernestammen knytter det hele til det perifere nervesystemet.
hundens hjerne

Det er milliarder av neuroner, og størrelsen og formen på disse har store variasjoner ettersom hvor de er plassert, og hvilken funksjon de har. Et neuron består av en cellekropp med flere grener (dendrites) og en nervefiber (axon). Det er flere forskjellige typer av neuroner. Sanseneuroner bærer signaler fra de ytre områdene av kroppen inn til sentralnervesystemet. Motorneuroner bærer signaler andre veien, fra sentralnervesystemet og ut i kroppen. Interneuroner knytter neuroner sammen.

Neuron

Det perifere nervesystemet er delt i 2 deler, det somatiske system og det autonome system. Det somatiske systemet er viljestyrt, og det autonome er ikke viljestyrt. Det autonome systemet er delt videre inn i det sympathetiske system og det parasympathetiske system, som virker motsatt av hverandre. For eksempel utvidelse og sammentrekning av pupillene i øyet og bronkiene i lungene, økning og senking av hjerterytme, o.l.

Når neuronet mottar et signal i cellekroppen, genererer den et elektrisk puls (action potential). Når neuronet ikke formidler en puls, har innsiden en høy konsentrasjon av potassiumioner, og lav konsentrasjon av sodiumioner. Når neuronet så stimuleres, slippes potassiumioner ut, og sodiumioner inn, og dette genererer en elektrisk ladning.

Koblingen mellom to neuroner kalles en synapse. For at et signal skal føres mellom to neuroner, slippes et kjemisk stoff (neurotransmitter) inn i mellomrommet mellom cellene. Det er flere typer neurotransmittere.

Hjernen er ansvarlig for signalgiving til bevegelse av muskler, men enkelte muskelbevegelser kan utføres uten at hjernen tar avgjørelsen (reflekshandling). Hundens ufrivillige reflekser innebærer at et sanseneuron sender en puls til sentralnervesystemet via interneuroner og motorneuroner, som bærer pulsen ut i muskelen slik at den trekker seg sammen. Hjernen gjøres oppmerksom på handlingen først etter at den har skjedd. På denne måten kan handlingen utføres raskere, fordi signalene bare går via hjernestammen, uten å måtte gjennom prosessene i selve hjernen.

Hundens sanseorganer

Nervesystemet svarer på henvendelser fra sansene.

Øyet
Øyet består av en rekke komponenter. Overflaten vi kan se fra utsiden, er cornea. Denne er transparent, for å slippe igjennom lys. Bak corneaen finner vi iris, som utvider seg og trekker seg sammen for å slippe inn mer eller mindre lys. Rommet mellom cornea og iris (anterior chamber) er fylt med en væske. Bak iris ligger selve linsen, og mellomrommet mellom linsen og iris (posterior chamber) er også væskefylt. Pupillen, som er en åpning i midten av iris, slipper væsken frem og tilbake mellom de to kamrene. Linsen kan bli tykkere og tynnere for å fokusere lyset som slippes inn til millioner av lysreseptorer på baksiden av øyekulen.

I motsetning til mennesker, har hunden et tredje øyelokk (nictitating membrane), som går fra innsiden i øyekroken og lukkes horisontalt over øyet. Det tredje øyelokket fungerer som beskyttelse for corneaen.

Synet er viktig for hunden, men den kan ikke registrere små stasjonære objekter like lett som oss. Dette er årsaken til at hunden kan se ut til å ha problemer med å finne en liten ball som ligger i gresset, og den må bruke nesen i større grad. Hundens øye har derimot større følsomhet for lys (se i mørket) og bevegelse. Den kan registrere selv små bevegelser helt ut i sidene av synsfeltet. Noen få raser (som f.eks.greyhound) har derimot dårlig sidesyn, men svært godt sentersyn.
Øyet fokuserer lysstråler som danner et bilde på retinaen. Cellene som mottar lyset (fotoreseptorer) omgjør bildet til nerveimpulser, som transporterer signalet via den optiske nerven til hjernen. Fotoreseptorene er inndelt i to typer; staver og koner. Stavene er mere følsomme for lys med svak intensitet, og hjelper derfor med nattsynet. Konene trenger mere lys, men kan sende informasjon om farge. Hunden er ikke fargeblind.

Øret
Øret tar imot lydbølger, som oppfattes av audiotoriske nerver som sender signaler til hjernen. Den utvendige delen av øret som vi kan se, kalles pinna. Det samler lydbølger gjennom en trakt ned til trommehinnen, som vibrerer i takt med lydbølgen. I mellomøret transporteres bevegelsen av tre små knokler (ossicles) som kalles hammer (malleus), ambolt (incus) , og stigbøyle (stapes) til cochlea, som er en sneglehuskanal fylt med væske. Cochleanerven sender et elektrisk signal videre til audiotory cortex i hjernen.

Hunden har en svært godt utviklet hørselsans, som forsterkes enda mere av bevegelige ører. Under kontrollerte forsøk har hunder lokalisert lydkilder på 1/600 sekund, og den kan skjelne lyder på 4 ganger lengre avstand en mennesker.

Nesen

Luktesansen er hundens primærsans, og dominerer bildet den har av omgivelsene. Luktesansen benyttes også til å finne næringsmidler, og den er avgjørende for hundens sosiale og seksuelle adferd. I bunnen av nesehulen ligger et organ (vomeronasal eller Jacobsons organ) som detekterer fermoner (kjemiske signaler). Fukten på nesen hjelper til med å fange lukt, som sendes til nesemembranene. Membranene dekker nesens turbinate knokler. Disse knoklene har folder, som sikrer at selv det minste snev av lukt fanges opp. Sanseceller er pakket tett sammen langs nesemembranene, og signalene sendes til hjernen.

Hundens luktesans er så følsom at den knapt kan sammenlignes med menneskets. Hunden har (varierende) over 200 millioner luktreseptorer i nesehulen, mens mennesket kun har ca. 5 millioner. Hvis størrelsen på menneskets luktesans tilsvarer en håndflate, vil hundens tilsvare et badehåndkle.

Smak
Smaksansen er tett knyttet sammen med luktesansen. Kjemiske reseptorer i munnen detekterer smak, og genererer pulser i sanseneuroner som sender melding til hjernen. Hunden har langt mindre smaksløker en mennesket, men de kan skjelne salt, bittert, surt, og søtt. Det er sannsynlig at hundens ønsker for mat er mere avhengig av lukten en av smaken.

Smaksløk på hundens tunge

Berøring
Berøringsansen er den første sansen hunden utvikler som valp. Valpen søker etter varme (temperatur) og en tupp til å spise av. Berøringsfølsomme hår (vibrissae) som kan føle bevegelser i luften, utvikles over øynene og på snuten og under kjeven. I tillegg er hele hundens hudoverflate dekket av berøringsfølsome sanseneuroner.

Hormonsystemet

Hormonene kontrollerer flere reaksjoner i hunden (også psykologiske) på samme måte som nervesystemet. Et hormon er en kjemisk substans, som sekreres fra kjertler og transporteres i blodstrømmen. Når hormonet treffer organet eller cellegruppen den spesifikt søker, bindes den til reseptorer, og det genereres en respons.

Hormonsystemet og nervesystemet ligner hverandre gjennom at begge sender et signal som trigges av en stimulans, og produserer en respons. Men nerveimpulsene fraktes mye raskere en substanser som må gjennom blodet, så hormonsystemet er tregere. Hormonelle reaksjoner kan dog vare lengre, fordi kroppen trenger mere tid for å bryte hormonene ned.

Det er flere kjertler som produserer hormoner. Den viktigste sitter i hjernen (pituitary), som også regulerer de andre hormonkjertlene i kroppen. Hormonsystemet er tett knyttet til sansene og nervesystemet. Syn, lukt, og lyder kan automatisk starte produksjon av hormoner.

Tabellen viser hvilke funksjoner de forskjellige hormonene har.

Kjertel	Hormon	Målorgan	Hovedfunksjon/produksjon
Anterior Pituitary	ACTH (adrenocorticotrophic hormone)	Adrenal cortex	Kortison
	FSH (follicle stimulative hormone)	Eggstokk/Testikler	Vekst Østrogen Sperm
	LH (luteinising hormone)	Eggstokk/Testikler	Ovulasjon Testoseron
	CH (growth hormone)	Alle organer	Metabolisme
	TSH (thyroid stimulative hormone)	Thyroidkjertel	Thyroksin
	Prolactin	Ammekjertel	Melk
Posterior Pituitary	ADH (antidiuretic hormone)	Nyrer Arterier	Vannutskillelse Blodtrykk
Posterior Pituitary	Oxytocin	Livmor Ammekjertel	Livmorsammentrekning Melk
Thyroid (skjoldbrusk)	Thyroxin	De fleste organer	Metabolisme
Parathyroids	PTH (parathyroid hormone)	Knokler Nyrer Tarmer	Kalsiumkontroll
Pancreas (bukspytt)	Insulin	Muskler Lever Blod	Dempe glukoseverdi
Pancreas (bukspytt)	Glucagon	Lever Blod	Heve glukoseverdi
Adrenal medulla	Adrenalin Noradrenalin	Alle organer	Metabolisme Hjerterytme (energiprod.)
Adrenal cortex	Cortisol Corticosteron	Alle organer	Metabolisme Stressrespons
Adrenal cortex	Aldosteron	Nyrer	Surhetsbalanse Sodium - Potassium
Nyrer	Renin	Blodkar Muskler Adrenal cortex	Blodtrykk Aldosteron
Eggstokk	Østrogen	Forplantningsorgan	Kjønnsmodning Kjønnsadferd
Eggstokk	Progesteron	Livmor	Livmorkondisjon
Testikler	Testoseron	Forplantningsorgan	Kjønnsmodning Kjønnsadferd

Sirkulasjonsystemet

Blodet som sirkulerer i hunden består av plasma, røde blodceller, hvite blodceller, og blodplater. Plasmaen består av serum og fibrinogen. Serum er over 90% vann, og resten proteiner, lipider (fett), hormoner, og urea. Fibrinogen er et blodfortykkende protein.

Røde blodceller (erythrocytes) bærer oksygen rundt i kroppen fra lungene, og karbondioksid til lungene fra kroppsdelene. Røde blodceller inneholder et protein som heter haemoglobin, som kan binde seg til oksygenet og karbondioksiden (og danner oxyhaemoglobin og carboxyhaemoglobin).

Hvite blodceller (leucocytes) hjelper til med å beskytte kroppen mot sykdom (se avsnitt om immunsystem). Blodplatene er små blodceller (thrombocytes), som sørger for at blodet levrer seg så skader kan heles..

Hjertet, blodkarene og årene er hovedorganene i sirkulasjonsystemet. Blodårene som fører blodet vekk fra hjertet, heter arterier. Blodårer som fører blodet inn til hjertet, heter vener. Mellom arteriene og venene er det mindre årer som heter kapillærer. Disse transporterer blodet til og fra hvert hjørne av kroppen.

Hjertet består av hjertemuskelen, som er litt anderledes en de øvrige myke musklene i kroppen. Hjertemuskelen har to kamre, som begge er todelt; høyre og venstre atrium (plural atria) som mottar blodet som tilføres hjertet via venene, samt høyre og venstre ventricle som pumper blodet ut i gjennom arteriene. Mellom de to hjertekamrene er det klaffer (ventiler) som åpner og stenger ettersom trykket varieres mellom de to kamrene. Klaffene sørger for at blodet ikke slår tilbake i sirkulasjonsystemet. Hjertelyden vi hører i stetoskopet, er resultat av vibrasjoner som oppstår når de respektive klaffene lukkes. Tilstanden i hjertesykelen når hjertemuskelen hviler og fylles med blod, heter diastole. Tilstanden når hjertet har pumpet ut blodet, og er sammentrukket, heter systole.

Det er to grupper av spesialiserte celler i hjertemuskelen. En av disse heter sinoatrial node (SA), og kalles vanligvis for pacemaker. Den er lokalisert i veggen av høyre atrium. Denne gir pulsen som sørger for kontraksjonen i muskelen og pumping av blod fra atrium til ventricle. Den andre gruppen heter atrioventricular node (AV) og sørger for at ventriclene får pulsen fra pacemaker (SA) med forsinkelse, slik at begge kamrene ikke sammentrekkes samtidig, og ventriclene får tid til å fylles med blod.

Det er to hovedbaner blodet sirkulerers gjennom. Den ene sirkulerer blodet mellom hjertet og lungene. Den går fra høyre del av hjertet, som pumper deoksygenert blod gjennom en arterie til lungene. Her blir karbondioksiden ekshalert, og ny oksygen innhalert og tilført blodet, som pumpes tilbake gjennom venstre del av hjertet, og ut i kroppen via aorta, som er den største arterien. Den andre banen går fra aorta, og gjennom alle kroppens ekstremiteter, tilbake til hjertets venstre side. Dermed er en sirkulasjon fullført.

Den systematiske sirkulasjonen av blod, har noen hovedarterier- og vener, som går ut i hver sin kroppsdel.

Brachial artery tilfører blod til forbena.
Coeliac artery tilfører blod til magen, lever, og milt.
Mesenteric arteries tilfører blod til tarmene.
Renal artery tilfører blod til nyrene.
Hepatic portal vein bringer blodet fra tarmene til leveren.
Hepatic vein returnerer filtrert blod fra leveren og inn i Vena cava, som fører blodet tilbake til hjertet. Alle venene som transporterer deoksygenert blod fra områdene i kroppen, samles i Vena cava.

Respirasjonsystemet

Hensikten med respirasjonsystemet, er å tilføre blodet oksygen, som transporteres via sirkulasjonsystemet ut i alle organer og kroppsdeler, samt å ta bort avfallsproduktet karbondioksid, som blir produsert når kroppsdeler frigjør energi.

Når hunden innhalerer luft, slippes oksygenet inn i lungene. Når den puster ut, frigjøres karbondioksid ut i atmosfæren. Luften trekkes inn gjennom nesehulen, som hos de fleste hunder er lang nok til at luften varmes på veien ned i lungene. På veien passerer luften gjennom trachea, som deles i to bronchi. Bronchi forgrenes ut i bronchioles, og så alveoli, hvor utvekslingen av gasser foregår.

Karbondioksiden produseres av respirasjonen i kroppens organer, under nedbrytingen av glycogen.

Hunden skiller seg også ut fra både mennesker og mange andre pattedyr, fordi den ikke bare benytter lungene til å bringe oksygen og karbondioksid inn og ut av kroppen, men også til å regulere kroppstemperaturen. Hunden benytter ikke svetting som sin primære nedkjølingsmekanisme. Hunden puster gjennom munnen og nesen. Det frigjøres store vannmengder i nesehulen, som virker som en fordamper. Hunden peser for å frigjøre varme.

mops snute problemer

Kortnesede raser, som f.eks. mops, kalles brachycephalic. Disse har ikke neseanatomien som trengs for å kjøle kroppen effektivt. De er derfor disponert for overoppheting.

Urinsystemet

Urinsystemet er ansvarlig for utskillelse av avfallsprodukter, bl.a. urea, som produseres når proteiner nedbrytes av kroppen. På hver sin side av ryggraden, sitter nyrene. Nyrene filtrerer avfallstoffer, men sørger også for væske- og blodtrykk, og kontrollerer pH-verdien (surhetsgraden) i blodet. Å vedlikeholde en konstant stabil tilstand i kroppen kalles homeostasis.

Blodet tilføres nyrene via en arterie (renal artery). Den ytre delen av nyrene kalles cortex, og inni har den tusenvis av filtreringsenheter som kalles nephrons. Vanligvis er bare 1/4 av filtreringsenhetene i bruk til å filtrere væske. Resten benyttes bare ved øket blodtilførsel, eller hvis hunden drikker unormalt mye vann. Hver nephron starter som en gruppe cappilærer (glomerulus) ut fra arterien, som går inn i et rør (Bowman's capsule) hvor det første trinnet i filtreringen foregår.

Proteinmolekyler, fettmolekyler og blodceller som er for store til å gå gjennom røret (Bowman's capsule), blir returnert i blodstrømmen til leveren eller tarmveggen og blir fjernet som avfall i avføringen. Væsken som kommer igjennom, beveger seg inn i et større rør (loop of Henle), hvor stoffene som skal beholdes i blodet absorberes, og vann skilles ut i enden med avfallet. Væsken går så inn i urinblæren.

Nyrene sørger for at det opprettholdes en konstant væskemengde i kroppen ved å alltid skille ut riktig mengde vann og avfall for å opprettholde balansen. I tillegg produseres hormoner (renin) som hjelper til med å holde blodtrykket oppe.

Immunsystemet

De hvite blodcellene (leucocytes) er konstruert for å beskytte kroppen mot sykdom. Det finnes to grupper av hvite blodceller; granulocytes og agranulocytes.

Granulocytes lages i den røde benmargen, og inneholder tre agenter; neutrophils, som dreper bakterier ved å omslutte dem og bryte dem ned med ensymer. Neutrophil dør når den har gjort jobben sin, og danner puss (verk). Basophils demper betennelser. Den siste agenten, eosinophils, produserer ensymer som bryter ned fremmede proteiner.

Agranulocytes lages i lymfene. De består av lymfokytter som produserer antistoffer mot viruspatogener, og monokytter som utvikles til macrophages som omslutter og dreper patogenet. Når hunden lider av en infeksjon, kan lymfene hovne opp og kjennes under skinnet, på grunn av høy aktivitet i immunsystemet. Lymfesystemet sørger også for å trekke ut overflødig væske fra organene, og tilbakeføre den til blodet.

Milten er også viktig for kroppens immunsystem. Oppgaven består i å bringe blodet i kontakt med lymfokyttene. Når blodet siver sakte igjennom milten, kommer eventuelle bakterier i kontakt med lymfokyttene som lagres der. Selv om milten utfører en viktig oppgave, er det fullt mulig å leve uten.

>tilbake til artiklene