Unnfangelse
og drektighet
Uansett
befruktningsmetode, så er det viktig at bare 1 sædcelle får befrukte
egget. Hvis flere slipper til, vil det bli et unormalt anntall
kromosompar. Derfor er det konstruert en transparent bariere rundt
egget (zona
pellucida) som
øyeblikkelig blir ugjennomtrengelig når en sædcelle har penetrert
overflaten. Denne prosessen kalles zona
reaction.
Når sædcellen og eggcellen smelter sammen er  befruktningen
et faktum, og resultatet blir en ny celle som kalles zygote.
Denne deler seg i to identiske datterceller, som igjen deler seg og
danner totalt 4 celler, som deler seg og danner 8 celler, osv.. Cellene
danner en blastocyste, som er en
ball av celler med et hulrom i midten. Til slutt sprenger ballen seg ut
av barierehinnen.
En
liten gruppe av cellene utvikler seg til en embryo, og resten
blir til placenta
(morkake). Det ytterste laget med celler rundt embryoet
kalles chorion,
og er i direkte kontakt med moren. Etter 12-16 dager, beveger
cellene seg ned i livmoren, og ca. 20 dager etter befruktningen fester
de seg i livmorveggen.
Etter
ca. 26-28 dager er det en følbar hevelse på livmoren, og etter 45-50
dager kan individuelle hevelser for hvert foster kjennes. For å
bekrefte svangerskapet kan ultralyd avsløre hjerteslag i embryoet fra
ca. 25 dager etter befruktning.
Under
svangerskapet kan tispene ha behov for mere proteiner og karbohydrater,
særskilt under siste trimester. Den daglige matmengden kan økes i den
5. uken av svangerskapet. Det er vanligvis ikke nødvendig å endre
fòrtype, men heller gi mere av den maten hun pleier å få. Det blir
trangere om plassen i magen, så det beste er å gi et ekstra måltid
istedet for å gi for stor mengde på en gang.
 Under
svangerskapet gjelder samme anbefaling som ellers i tispenes liv: gi
dem et helfòr av god kvalitet (med proteiner fra kjøttkilder), og ingenting annet.
Når fosteret utvikles, er det svært sårbart for feil mikronæringer. Vitamintilskudd og medisiner bør
unngås helt.
Overdose av noen vitaminer og mineraler kan skade fosterets utvikling,
og føre til misdannelser og abortering. For eksempel så kan
for
mye vitamin A medføre defekter, og for mye vitamin C interferere med
den normale utviklingen av knokler. For mye kalsium kan påvirke
lagringsprosessen og metabolismen fordi den hemmer produksjonen av parathyroidhormoner. Noen
medisintyper er spesifikt merket at de er trygge å bruke under
svangerskapet, men andre kan med stor sannsynlighet påvirke fosteret.
Det
er en generell oppfatning at tispene bør få ro under svangerskapet, og
ikke utsettes for unormalt sterke påvirkninger. Resultater fra nyere
forskning kan tyde på at det medfører uønskede effekter hvis tispene
stresses under svangerskapet. En interessant forskningsrapport om
påvirkning av hormoner (hypersensitivity
induce effects in the hypothalamic-pituitary-adrenal axis),
har påvist at valper født av mødre som ble utsatt for stress under
svangerskapet, utviklet hypersensitivitet mot stresspåvirkning. Det ble
målbare endringer i adrenalinmengden som ble utskillt selv ved små
påvirkninger. Tilstanden ble permanent (livsvarig), men det er uklart
om den er arvelig i 2. ledd.
Fødselen
Den normale
drektighetstiden for hundene er 63 dager.
Variasjoner kan forekomme, mellom 57 og 72 dager. Først når
svangerskapet nærmer seg 60 dager, har valpene utviklet forutsetningene
som skal til for å overleve de første dagene i friluft på ordinær måte.
Ca 1 døgn før fødselen vil tispens temperatur gå litt ned (til ca. 37
grader målt i rektum). Dette
skyldes et fall i produksjonen av progesteronhormoner
(som opprettholder svangerskap). Nedgangen i progesteron medfører også
at produksjonen av prolactinhormoner
fra pituitary i hjernen settes i gang. Prolactin starter opp
brystmelkproduksjonen, og trigger instinkthandlinger som tispen utfører
i forbindelse med fødselen og omsorgen for de nyfødte valpene. Hun
slutter gjerne å spise det siste døgnet før fødsel, og det kan
forekomme oppkast.
For å forberede fødselen, bør en valpekasse
klargjøres i god tid. Når svangerskapet går mot slutten, vil valpemora
lete etter en plass å føde valper. Valpekassa bør plasseres et lunt,
uforstyrret sted hvor tispen kan få ro. Kassen bør ha vegger som er
høye nok til at valpene ikke kryper ut, men lave nok til at mora kan gå
over uten besvær.
Det er ikke nødvendig å varme rommet over
romtemperatur. Det er naturlig for mennesker å ville holde valpene
varme ved å øke temperaturen i rommet, men dette skyldes nok at våre
egne nyfødte trenger varme. Det er tvert imot viktig at rommet ikke er
for varmt, fordi de nyfødte valpenes første innstinkthandling når de
har begynt å puste, er å
sonde (søke med pendelbevegelser) etter varmen i buken til valpemora.
De har varmereseptorer i nesepartiet som gjør at temperaturforskjellen
mellom luften og brystet er utslagsgivende for om valpen finner frem.
Jeg har hørt om tilfeller hvor alle valpene klynget seg inn i et hjørne
av valpekassa, og ikke ville spise av mora. På utsiden av valpekassa
stod en varm radiator! Selv om man "hjelper" de nyfødte valpene bort
til brystet til å begynne med, må den finne fram på egen hånd når du sover!
Dette er en viktig mekanisme som kan bety leve eller dø for hvalpen.
For å holde på varmen, er valpen utstyrt med
instinktbevegelser som resulterer i at valpene klaser seg sammen, og de
er født med pels. Valpemora vil også sørge for å holde valpene varme.
Altså: Ikke skru opp varmen.
Den
første fasen av fødselen innebærer sammentrekninger av livmoren, og
utvidelse av cervix. En klar eller hvitaktig væske kan komme ut av
vagina.
 Et
døgn etter at temperaturen har sunket, starter den
andre fasen av fødselen, med sterke kontraksjoner og fødsel av valper.
Valpene fødes innelukket i en ballong fylt med væske (embryonic
membrane). Hver valp fødes vanligvis tilknyttet hver sin morkake.
Normalen er hodefødsel, dvs. at hodet kommer først ut, men valpen kan
også komme andre veien. Ofte uten komplikasjoner.
Det er en
liten pause mellom hver valp som fødes. Denne kan vare fra noen
minutter til en time. Å la valpen(e) som har kommet ut få die, kan
gjøre at valpingen går raskere. Suging på pattene stimulerer
sammentrekningene i livmoren.
Morkaken "fødes" vanligvis noen
minutter etter hver valp. Valpemora vil innstinktivt spise morkaka,
membranen valpen kom ut i, og tygge av navlestrengen. Hunden bør ikke
hindres i å spise dette. For oss ser det litt ufyselig ut, men husk at
det bare er en menneskelig
vurdering. Valpemora spiser etterbyrden fordi hun trenger
næringsmidlene.
Stell
av mor og de nyfødte valpene
Det
er viktig å ikke forstyrre mor og valper for mye etter fødselen.
Viktige bånd skal knyttes, og instinkthandlinger skal forsterkes
med belønning (mestring). Men det er viktig å sjekke at alt er
i
orden.
 Kort tid
etter at de er født, bør valpene starte ammingen. Den første melken (colostrum)
inneholder store mengder antistoffer, som valpene har fått lite av
gjennom morkaken. Hvis valpen ikke får i seg råmelken i løpet av de
første 12 timene, vil svært få antistoffer absorberes, og den blir
svært utsatt for infeksjoner de første ukene. Etter ca. 4 uker, starter
valpen produksjon av egne antistoffer.
Valpemora vil
sannsynligvis ikke spise det første døgnet etter fødselen. La mat og
vann stå fremme der hvor hun pleier å mates. Når matskåla er tømt, kan
den fylles igjen umiddelbart. Etter et par dager, kan det innføres et
fòringsregime som hun er vant med fra før. Etter 20 dager nåes toppen
av melkeproduksjonen, og hun må få mye mere mat en vanlig. Inntil 3
ganger den mengden hun fikk før svangerskapet.
Valpemora får en
blodig utflod etter fødselen. Denne skal avta merkbart etter et par
dager, og bli mørkere, og helt borte i løpet av 2-3 uker.
Den
første uken, vil valpene stort sett bare amme og sove. De kan ofte vri
på seg og få spasmelignende bevegelser i søvne. Dette er normalt, og
hjelper med utviklingen av musklene.
Navlestrengen faller av i løpet av de første 3 dagene.
Øynene åpner seg ikke før det har gått 12-14 dager.
Valpene
får være i fred med mora de første to ukene, og løftes så sjelden som
mulig, kun når vekt og helse skal sjekkes. Både valper og mor har et
instinktprogram de skal igjennom. For sterke påvirkninger kan endre
måten valpene utvikles på, ved at valpens fysiologi og/eller psyke
tilpasser seg endringene vi påtvinger. Dette vil gi seg utslag senere,
f.eks. i form av uønskede hormonnivåer o.l.
Den
viktigeste indikatoren på valpenes helse den første tiden, er
vektøkning. Det er derfor viktig å etterse at alle valpene ammer, og
vokser merkbart de første dagene. Når det har gått 1 uke, bør
hver valp ha doblet vekten sin.
Den andre uken vil valpene begynne å krype rundt i kassa.
Når de er 3 uker gamle, vil de småløpe og stabbe rundt. Se opp for
rømlinger. Nå kan vi forsiktig
begynne å prege valpene med roooolig og selvsikker løfting, klapping,
og kjærtegn. Det
kan fra nå av se ut som om valpene slåss ustanselig, men dette er "lek"
(opplæring) og en naturlig og viktig del av utviklingen.
Når de er 4 uker gamle, leker de med verandre, og med små løse
gjenstander.
Mellom 2-4 ukers alder kommer melketennene, og ved 8 ukers alder er
alle tenner på plass.
Valpemora
spiser avføringen til valpene den første tiden etter fødselen. Men
valpekassa vil ha behov for ettersyn og pleie, slik at den holdes ren og tørr.
Fra
ca. 3 ukers alder kan valpene få hundemat bløtt opp i varmt vann flere
ganger daglig. Vannmengden kan reduseres gradvis over 2 uker, men
fortsett med å bløte maten en stund. Ved ca. 6-7 ukers alder kan
valpene spise tørrfòr og vann. Når valpene spiser fast føde, vil kravet
til amming reduseres. Dermed vil også fòringsbehovet til valpemora
reduseres gradvis, som på dette tidspunktet spiser 2-3 ganger mere en
ellers.
Artspreging.
 Å
artsprege valpene er en viktig oppgave, for at de skal betrakte
mennesket som en naturlig og ufarlig del av sin verden.
Artspreging består i å utsette valpen for sanseintrykk, som gjør
den tillitsfull ovenfor vår art. Hvis valpen opplever sin kontakt med
mennesket som en udelt positiv og premierende opplevelse som liten
valp, er forutsetningene til stede for at den vil opptre stabilt og
vennlig mot oss videre i livet.
Ved å behandle valpen rolig og vennlig, vil den preges av dette.
Ved å herje, kaste baller, og leke i høyt tempo, vil den preges av dette
(og automatisk øke adrenalinnivået).
Hvis du gir valpen et spark når den har tisset på
gulvet, vil den preges
av dette,
og så være på vakt
ovenfor deg (og andre) i fremtiden.
Den
grunnleggende holdningen hunden skal ha til mennesker generellt, og deg
spesiellt, læres nå. Ved å ha dette på minnet, kan vi faktisk forme
dette levende vesenets betraktning av tilværelsen til noe positivt..
Det er ikke
bare til mennesker hunden bør artspreges. Andre aktuelle
arter er
f.eks. katter, marsvin, undulaten, småbarn, støvsugere, biler,
badebaljen, osv. Valpen vil merke seg din
holdning til ting. Husk: Rooolig, selvsikker, bestemt,
vennlig.
Ettersom
valpene vokser til, vil du merke en stadig økende skarphet fra
valpemora ovenfor valpene. Det vil komme irettesettelser som kan virke
skremmende brutale. Knurring, glefsing, dra rundt etter nakkeskinnet,
jage dem fra matfatet, osv.
Oppdrettere tror ofte at dette
skyldes at valpemora er lei av valpene, og fjerner dem or å beskytte
dem, eller for å la mora få hvile. Dette kalles antropomorfisme,
som betyr at vi glemmer at hunden har en egen psykologi, og tillegger
den menneskelige reaksjoner og egenskaper. Mora oppfører seg ikke slik
fordi den er lei av valpene, men for å oppdra dem.
Valpene skal lære at de ikke er verdens herskere, og kan gjøre som de
vil. Dette er et svært viktig element for hundens fremtidige holdning
til andre individer, og bør ikke hindres.
Først
ved 8 ukers
alder, må vi overta oppdragelsen helt (fra valpemora). Mora
vil
innstinktivt oppdra valpen videre hvis vi ikke overtar, med holdninger
den ville ha bruk for i naturen, som f.eks. egenrådighet og skarpe
reaksjoner. Dette er holdninger valpen ikke trenger å lære når den skal
leve et harmonisk liv i en barnefamilie. Dermed setter vi strek for
valpemoras påvirkning. Mennesket er heretter valpemor.
Du kan lese mere om dette i artikkelen "hundens psykologi".
Falskt
svangerskap
Falskt svangerskap (pseudopregnancy) forekommer både blandt tisper som
har blitt parret, og tisper som ikke har blitt parret.
Etter
oestrus-fasen kan en ubefruktet tispe utvikle fysiske tegn på
svangerskap og melkeproduksjon. Tispene kan til og med vise tegn som
kan tyde på at fødsel er rett rundt hjørnet, ved å legge seg i
valpekassa (eller senga di) og pese etc.
Hos tisper som gjennomgår falskt svangerskap, trekker ikke corpus luteum
(som fanger egget) seg tilbake, selv om egget ikke er befruktet. Dermed
produseres det progesteron selv om hunden ikke er gravid, og den må gå
igjennom hele svangerskapsyklusen. Selv om det ikke er valper.
Situasjonen vil hentes inn til normalen etter 60 dager, når
progesteronnivået
faller naturlig. Da vil også hundens instinkt fortelle den at den skal
føde. Den vil derfor oppføre seg som om den var ved slutten av
svangerskapet.
Tispene kan utsettes for falskt svangerskap
flere ganger. Behandling kan omfatte innføring av hormoner. Problemet
kan også løses permanent med sterilisering (ovariohysterectomy), som
innebærer at egstokken klippes av livmorhornet, og dermed blokkeres all
hormontrafikken fra eggsttokkene.
Komplikasjoner
under svangerskapet
Hunden
er en robust art med kort svangerskap, som vanligvis vil gå
problemfritt. Unntaksvis kan man støte på problemer som abortering,
absorbering av foster, og døde fostre.
Et feilet svangerskap kan
skyldes en rekke forskjellige årsaker. Generellt sett skyldes det
vanligvis defekter i fosteret, modningsproblemer, smittsomme sykdommer,
eller hormonelle årsaker. Enhver defekt i fosterutviklingen kan medføre
abortering eller absorbering av fosteret. Defektene kan forårsakes av
abnormaliteter i kromosomene, eller av organsvikt som en følge av
medisinbruk. Medisiner som kan medføre svangerskapsproblemer kalles teratogene.
Canine herpes virus
(CHV) er en vanlig årsak til fosterdød, og kan også ha forbindelse med
sterilitet, abort, og dødfødte valper. Viruset er skadelig hvis tispen
smittes i svangerskapets 3 siste uker, eller hvis valpene smittes i
sine 3 første leveuker.
CHV-smittede tisper kan ha døde valper i
samme kull som de levende valpene. Livmorkaken hos disse tispene er
ofte underutviklet, og har hvite og grå felter på overflaten.
Lavt
hormonnivå kan også ødelegge svangerskapet. Tisper som absorberer
fosteret har ofte for lav produksjon av progesteron i svangerskapets
andre måned. Disse kan tilføres progesteron under svangerskapet med
gode resultater.
Komplikasjoner
under fødselen
Fødselen er en automatisert prosess hos hunden, som styres av
instinkthandlinger. De fleste hunder vil føde på egen hånd uten
problemer, men noen raser har fremavlede fysiske atributter som gjør
fødselen komplisert. Brachycephaliske
raser må ofte forløses med keisersnitt, fordi hodeformen på valpene
gjør naturlig fødsel problematisk.
For de fleste raser er det ingen grunn til bekymring. Her er en liste
over hva man kan holde øye med, som kan være tegn på at noe er galt, og
at vetrinær bør kontaktes:
- Hvis
hunden går langt over terminen, og det ikke har vert tegn til nedgang i
kroppstemperaturen, og ingen tegn til fødsel. Eller hvis
kroppstemperaturen har sunket, og det ikke er tegn til første fase
(sammentrekning, utflod).
- Første
fase er i gang, men andre fase (selve valpingen) uteblir lengre en 8
timer. Det kan være en obstruksjon.
- Valpene
har ikke kommet ut, men en tykk sort eller grønn utflod kommer fra
åpningen. Dette kan bety at morkaken har løsnet fra livmorveggen.
- Det
kommer en jevn strøm av friskt blod. Dette kan bety at livmoren eller
fødselskanalen er skadet.
- Hvis
det går mere en ca. 1 time mellom fødselen av valpene, og det fremdeles
er valper inne i tispen. Det kan hende at sammentrekningene ikke er
sterke nok til å forløse valpen (uterine
inertia).
- Hvis hunden
viser tegn til ekstrem smerte, og ser ut til å være i sjokk, med blekt
tannkjøtt, rask puls, eller får et plutselig dypt fall i temperatur.
Alle
disse symptomene er tegn på at det er fare på ferde. Hvis du velger å
ta med hunden til en vetrinær,
må alle valpene som har kommet ut bringes med. Valpene kan
puttes i en eske, med håndkler i bunnen. Hvis du har en varmeflaske,
fyller du den med varmt vann (ikke brennvarmt) og legger i bunnen.
Dystocia
er en tilstand hvor valpen ikke kommer igjennom fødselskanalen. Dette
kan skyldes at valpen (særlig hodet) er meget stort, at valpen ikke er
korrekt posisjonert, eller at to valper kommer inn i kanalen samtidig.
Keisersnitt kan være nødvendig i slike tilfeller. Vetrinæren kan i noen
tilfeller hjelpe forløsningen ved å dra i valpen når tispen får
sammentrekning. Hvis to valper kommer inn i kanalen samtidig, kan det
hjelpe å heve tispens bakdel. Den ene valpen glir da ofte inn i
livmoren igjen, slik at den andre kommer igjennom.
Hvis sammentrekningene ikke er sterke nok til at valpen presses ut, kan
vetrinæren i noen tilfeller tilføre oxytocin. Dette er
et naturlig hormon, som stimulerer sammetrekningene i livmoren. Hvis en
eller flere valper har kommet ut, vil amming også stimulere hunden til
å lage sin egen oxytocin.
Etterkomplikasjoner
hos valpemora
Tilbakeholdt
morkake
Etter fødselen av hver valp, kommer også morkaken og restene av
membranen. Hvis noen av disse blir igjen inne i hunden, vil den være
utsatt for infeksjon. Ethvert tegn på infeksjon etter fødselen, som
f.eks. puss i utfloden, bør rapporteres til vetrinæren. Det kan bli
nødvendig med antibiotika, eventuellt kombinert med kirurgisk fjerning
av morkakerester.
Akutt
kalsiummangel
Dette er en akutt, livstruende sykdom (eclampsia) som
forårsakes av lavt kalsiumnivå hos valpemora. Den har forekommet hos
små og mellomstore raser når hunden når toppen av
brystmelkproduksjonen. Den har også forekommet så sent som 45 dager
etter fødsel.
Indikasjoner på sykdommen er rastløshet, nervøsitet, pesing, klynking,
irritasjon, sikling, tap av koordinasjon, muskelspasmer, og smerter.
Tispen blir svært raskt sykere, og i løpet av timer eller minutter vil
den falle sammen og miste bevistheten. Behandlingen innebærer
intravenøs tilføring av kalsium. Hunden blir raskt bedre under
behandlingen.
Ironisk nok, så vil bruk av kalsiumtilskudd under svangerskapet øke
risikoen for akutt kalsiummangel. Et lavt kalsiumnivå under
graviditeten gjør at kroppen utvikler sin egen mekanisme for uthenting
av kalsium fra egne lagre i knoklene. Dermed er disse ferdig utviklet
når ammingen starter. Hvis det er høye kalsiumverdier i blodet under
svangerskapet, vil ikke kroppen starte utvinningen av eget kalsium
raskt nok når behovet plutselig øker med flere hundre prosent etter
fødselen.
Infeksjon
i melkekjertlene
Melken lages i melkekjertlene. Disse er omringet av et stort antall
blodkar som tilfører næringen som trengs. Infeksjon i melkekjertlene (mastitis)
forekommer oftest i den første uken etter fødselen. Hunden får feber,
mister apetitten, og kan forsøke å hindre valpene i å suge melk.
Brystet blir rødt og hovent. Melken som kommer inneholder bakterier, og
vil ikke se normal ut. Behandlingen er antibiotika. Det kan være
nødvendig å analysere melken, for å finne vilken type bakterier som
forårsaker problemet.
Komplikasjoner
hos valpen
Den nyfødte valpen er i en altricial
tilstand, som betyr at den krever mye stell fra sin mor for å overleve.
Komplikasjoner som oppstår de første dagene, er vanligvis i forbindelse
med å amme og/eller å holde seg varm. Valpemora vil sørge for alle
valpens behov, inkludert å massere genetaliene for å utløse avføring.
Hvis valpemora ikke kan sørge for behovene i tilstrekkelig
grad, kan dette medføre problemer for valpen.
Nedkjøling
Valpen kan ikke regulere sin egen kroppstemperatur de første to ukene.
Valpemora holder nøye rede på dette, og sørger for å sjekke hver
enkelt. Den manglende evnen hos valpen skyldes lavt kroppsfettnivå,
mangel på skjelverefleks (som utvikles etter 6-8 dager), svak
vasokonstriktiv refleks (som trekker sammen blodkar), og stor
hudoverflate.
Hvis valpemora ikke blir værende i nærheten av valpene, kan
kroppstemperaturen deres falle drastisk (hypothermia), og
valpen blir ubevegelig og puster saktere. Rask oppvarming med
ovn, varmeflasker, eller varmelampe må unngås, fordi valpen
er like sårbar for overoppheting. Oppvarmingen må gå sakte, ved å holde
valpen inntil kroppen og massere den forsiktig.
Manglende
næringsopptak
Som nevnt tidligere, så er den første melken (colostrum) svært
viktig for valpen. Valper som ikke får nok av denne de første 12
timene, har betydelig redusert sjanse for å overleve. I tillegg til å
tilføre valpen antistoffer som beskytter den, er melken også kilden til
væske (vann). For at sirkulasjonsystemet skal virke på en
tilfredstillende måte, trenger det en betydelig væsketilførsel. Mer en
75% av valpens vekt utgjør flytende væske.
Valpen dehydreres raskt hvis den ikke får ammet. Hvis den av en eller
annen grunn ikke kan drikke av mora, må den tilbys morsmelkerstatning.
Dette er en nødløsning, og vil ikke tilføre valpen immunitetsfremmende
agenter slik brystmelken ville ha gjort.
Fading
puppy syndrome
Enkelte ganger opplever man at en valp bare blir svakere og svakere, og
til slutt dør før den er 12 uker gammel, uten at det er noen åpenbar
grunn i øyeblikket. Denne får ofte ikke en spesifikk diagnose, og den
eksakte dødsårsaken forblir ukjent. Hvis tilfellet omfatter kun en
valp, og resten av kullet virker friske, skyldes problemet vanligvis en
medfødt defekt hos valpen. En hundekropp er en utrolig komplisert
maskin, hvor utallige funksjoner er avhengige av hverandre. En svikt i
en obskur kroppsfunksjon, kan gi en dominoeffekt som til slutt dreper
valpen. Hvis man opplever hele valpekull som utsettes for fading puppy syndrome,
kan feilen ligge hos valpemora. Det kan i så fall være verdt et forsøk
å gjennomføre en obduksjon for å prøve å finne den eksakte dødsårsak.
Obduksjoner av hunder er desverre kostbart, og blir derfor utført i alt
for få tilfeller. Dermed sitter vi igjen med overfladiske diagnoser som
dette.
De vanligste årsakene til at valpen dør, er;
- Klarer ikke holde på kroppstemperaturen
- Parasitter
- Medfødte defekter
- Skader påført via sykdom hos mora under svangerskapet
- Infeksjon påført som nyfødt
- Komplikasjoner under fødsel, oksygenmangel
- Manglende stell fra mora, eller infanticide (mora
dreper valpene)
- Manglende brystmelk
Hvordan se forskjell
på kjønn
Den
ferske hundeeieren vil ofte ta feil av kjønnet på valpen. Dette skyldes
at tispevalpene har noe som ser ut som en "pung". Dette er naturligvis
ikke tilfelle, men et utrenet øye kan lett bli overbevist. Årsaken er
nok også at genetaliene på små valper ser anderledes ut en på voksne
hunder.
Tispevalpene
har godt synlig kjønn mellom bakbena (som er årsaken til feiltakelsen),
mens hannhundene har genetaliene lengre fremme på magen (se bilder).
|
Hovedkomponentene
i tispenes kjønnsorganer er vagina, livmor, og eggstokkene. Livmoren
består av selve livmorhalsen, og to horn (
I løpetiden (
Kunstig
befruktning innebærer at tispen befruktes med sædceller fra en
hannhund, uten at dyrene kommer i kontakt med hverandre.