skienhundeskole.no
     
 Artikkel
Hundens historie		 >Tilbake til
Artikkeloversikt

>Til Hovedsiden

skienhundeskole.no

Akita  Innhold:

Om hvordan organismer klassifiseres

Alle arter er kategorisert eller klassifisert etter deres likheter. Vitenskapelig klassifisering er brukt av biologer for å gruppere både nålevende og utdødde arter. Det første systemet ble utviklet av Carolus Linnaeus på 1700-tallet, som sammenlignet anatomien av forskjellige arter for å sette dem i grupper.
Ettersom tiden har gått, har klassifiseringen blitt endret til å vise grupper av organismer som har felles opphav.  Mange revisjoner har blitt foretatt nylig, ettersom ny informasjon fra gentester og andre vitenskapelige tester har kunnet fortelle oss hvor tette familiebånd det er mellom to arter. Den vitenskapelige grenen som omfatter klassifisering av artene, kalles taxonomy (eng.).  

Carolus Linnaeus Carolus Linnaeus

Klassifiseringsnivåene er som følger;
På toppen har vi domene (eng.: domain,  også kalt superkingdom eller empire). Avhengig av hvilket klassifikasjonsystem vi bruker, er det enten to eller tre domener.  Det tradisjonelle to-domene systemet, kategoriserer organismene som enten prokaryota (encellede organismer) eller eukaryota (flercellede organismer).  I 1990 ble også 3-domene systemet introdusert, som også deler prokaryota inn i archaea og eubacteria.

Klassifiseringsystemet deler så organismene inn i 5 riker (kingdoms) .  Disse er: protista, monera, fungi, plantae, og animalia.  Her er vi naturligvis mest interresert i animalia ("dyreriket"), fordi det er her hunden hører hjemme.  Men andre riker er også relevante fordi vi møter på bakterier og sopp når vi studerer hundens sykdommer.

Animalia består av flercellede organismer som er i stand til å bevege seg, og som spiser andre organismer.

Rikene er videre delt inn i phyla (ent.:phylum).  Det er for tiden omtrent 35 kjente phyla, men flesteparten av de kjente artene hører hjemme i kun 9 av dem. De mes kjente phylia er; cnidaria (f.eks. maneter og anemoner), mollusca (f.eks. snegler og muslinger), porifera (svamp), nematoda (f.eks. noen typer orm), arthropoda (f.eks. krabber, insekter), og chordata (dyr som har ryggrad, f.eks. mennesker og hunder).  Hunder hører altså hjemme i phylum chordata. Hundefolk er også interresert i nematoda og platyhelminthes fordi vi her finner parasittorm som angår hunden.

Phylum chordata er igjen delt opp i mange underklasser, som f.eks. reptilia (slanger, krokodiller), aves (fugler), mammalia (pattedyr f.eks mennesker og hunder).  Pattedyr har mange felles karakteristikker.
Hva er et pattedyr?

ammer tispeDet er omtrent 5500 kjente arter av pattedyr.  En art er definert som en samling med individuelle organismer som kan parres med hverandre og få fruktbart avkom. Pattedyr kjennetegnes vanligvis av følgende:

-De har kjertler som produserer melk for avkommet.
-De har hår eller pels (landdyr).
-De er varmblodige (endothermic), som betyr at de kan regulere sin egen kroppstemperatur.
-De føder generellt levende unger, med unntak av monotreme arter som legger egg.
-Hjernen har neocortex, som er unikt for pattedyr, og som involverer sansepersepsjon.
-Pattedyr har 3 ben i hvert øre, mens alle andre verbrater har kun ett.
-Kjeven består av et enkelt ben, og alle ben i skallen er fastlåst i hverandre ( i motsetning til f.eks reptiler, hvor kjeven består av mange ben).
Klassifisering av hunden

Den domestiserte hund ble klassifisert av Carol Linnaeus i 1758 som canis familiaris.  Den grå ulven ble også klassifisert som egen art, kalt canis lupus. Men i 1993 ble hunden reklassifisert som en underart av den grå ulven.  Klassifiseringen ble gjort av Smithsonian Institution og American Society of Mammalogists. Den domestiserte hunden vi kjenner i dag, fikk navnet canis lupus familiaris for å vise at hunden og ulven er samme art.

Det kan oppstå forvirring fordi ordet "hund" noen ganger brukes når man henviser kollektivt til pattedyr i canidae-familien. F.eks. sier man ofte "hundefamilien" om dyr som ulv, rev, og coyoter.

Hund
Klassifisering av hunden
Rike (kingdom):  Animalia
Phylum:  Chordata
Klasse:  Mammalia
Orden:  Carnivora
Familie:  Canidae
Genus:  Canis
Art:  Canis Lupus Familiaris



Alle hunder hører hjemme i Carnivora-ordenen, som også består av bjørner og katter.  Diagrammet viser (eksempler på) relasjonen mellom grenene i carnivora;
katt/tiger/løve
(felidae)		 Feliformia> Carnivora
Røyskatt
(viverridae)
Hyene/coyote
(hyaenidae)
Mongoose
(herpestidae)
Hund/ulv/rev
(canidae)		 ------------------->>
Stor pandabjørn
(ursidae)		 Ursida> Arctoidea> Caniformia>
Sel/sjøløve/hvalross
(pinnipedia)
Raccoon/vaskebjørn
(procyonidae)		 Mustelida>
Stinkdyr/skunk/weasel
(mustelidae)
Familietreet canidae består av 35 levende arter, som gjerne beskrives som hjemmehørende i tre hovedgrupper:  Sør-amerikanske zorros (Lycalopex griseus), ulveliknende (inkl. coyote, sjakal, ulv, hund), og reveliknende (inkl. rødrev).
Hundens evolusjon

De første organismer av hundetype man kjenner til, ble utviklet for ca. 40 millioner år siden i Nordamerika. Fossile levninger viser at de var på størrelse med en liten rev.  Disse kalles hesperocyon og ble sannsynligvis utryddet for ca. 15 millioner år siden.

En annen gruppe i samme familie var borophaginer, som eksisterte fra omlag 34 millioner år siden, frem til for ca. 2,5 millioner år siden. Disse lignet hyener.

epicyon   hesperocyon  borophaginer (t.v.) og hesperocyon (copyright: nhm.org)

Den tredje gruppen (Canine) omfatter de variantene av hund/ulv som lever i dag, samt en ulvetype (dire wolf) som var større en dagens grå ulv. Dette var den største kjente canide, og ble utryddet for ca. 16.000 år siden. Enkelte kilder tror disse ble utryddet på grunn av tjæredammer.  Tjæredammer oppstod  for ca. 40.000 år siden, når råolje ble presset opp til jordoverflaten.  Når det la seg et lag med vann på disse dammene så de ut som vannhull,  og mange dyr ble fanget.  Mange fossiler blir derfor funnet i tjæredammene.
Tamhundens historie

hund i historienHistorien om mann og hund går langt tilbake i tid, men det er forskjellige teorier om hvordan vi domestiserte hunden.

De senere års DNA-studier, antyder at ulv og hund ble delt til to forskjellige underarter for ca. 100.000 år siden.  Før DNA-forskningens tid, fantes det 2 hovedteorier om hvordan hunden ble utviklet:
1) Tidlige hunder var avkom av temmede ulver, som utviklet seg til domestiserte hunder.
2) Eller at hunden stammet fra ulv, men med genetisk innspill fra sjakal og coyote.

DNA-kartlegging har nå gitt oss bevis, som gjør at vi kan se bort ifra andre arter en ulven som hundens stamfar.  De har også vist at det er minst 2 millioner år siden den grå ulven og coyoter kan ha delt en felles stamfar.  Tamhunden skiller seg fra ulven med bare 0,2%, mens forskjellen mellom coyote og ulv er på hele 4%. Teorien om at coyote og sjakal er involvert i hundens nyere histore er derfor nå lagt død.

DNA-studiene involverte sammenligning av ulvegener fra hele verden med hundegener fra 67 forskjellige hunderaser.  Studiene viste at hunderasene kan deles i 4 grupper.  Den største gruppen inkluderer de gamle rasene, som f.eks Australsk Dingo, og moderne raser som collie og retriever. Noen grupper hadde nærmere genetisk forbindelse med ulven, noe som tyder på at mennesket har krysset ulv inn blandt hundene i nyere tid.  

DNA-analyser viser også at tamhunden skilte seg fra ulven mye tidligere en man har antatt.  Hunden som egen underart har før vært oppfattet å ha oppstått for ca. 10-15.000 år siden. Vi vet nå at dette skjedde for oppmot 100.000 år siden.  De moderne rasene vi har i dag, stammer sansynligvis fra 3 tisper (linjer) i nærheten av Kina for ca. 15.000 år siden.  De tidligste levninger av domestiserte hunder er også funnet i Henan-provinsen i Kina.  Disse er datert til år 7000-5800 f.kr.

Det er forøvrig på det rene at hunder ble domestisert på flere forskjellige steder rundt om i verden i antikken, og ikke bare i et spesiellt område. Menesket har benyttet hunden i flere funksjoner en noe annet dyr.  Individer har blitt utvalgt for avl for å lage mange forskjellige raser med forskjellige karakteristikker og atributter for å løse en mengde oppgaver.  Til tross for moderne teknologi, er bruken av arbeidende hunder fremdeles svært utbredt, for eksempel som førerhunder for blinde og døve, eller sporende (luktende) hund som finner narkotiske stoffer eller bortkommende personer.  Hunder har større genetisk variasjon en noe annet domestisert dyr, som for eksempel katter eller hester.
hunder i historien
Selv om ekspertisen ikke kan bli enige om datoen hunder først ble domestisert, er det ingen som bestrider at dette var svært tidlig i menneskets historie. Levninger fra Romertiden indikerer at hunden ble brukt for vakthold i stort omfang. De ble også brukt til militære formål for angrep og ordonanstjeneste.  Det har også vert vanlig å benytte hunden som mat gjennom tidene. I mange kulturer spiser man fremdeles hund, selv om vi her oppe i nord finner det noe usmakelig.

I antikkens egypt ble hundene tilegnet gudommelige egenskaper, og ble tilbedt i flere varianter. Når en hersker døde, ble ofte hans trofaste vakthund begravet med ham for beskyttelse i dødsriket.

Selv om mange av dagens hunderaser er meget gamle, har de fleste blitt utviklet i nyere tid. Fossile levninger antyder at hundene ikke var like forskjellige i form og størrelse tidligere.  Fossiler datert 6.500 år tilbake i tid, identifiserer rundt 5 typer hund.  Det er også illustrasjoner av hunder fra denne tiden, funnet på hulevegger og i graver.

Utviklingen av forskjellige hunderaser skjedde sannsynligvis med større tilfeldighet før, fordi kunnskap om genetikk er en forholdsvis ny vitenskap. Det er sannsynlig at hunder med ønskede egenskaper som fart, lærevillighet, og vakt- eller jaktegenskaper ble utvalgt for avl. På den måten ble egenskapene bragt videre gjennom generasjonene.Hunder som viste uønskede karakteristikker ble på samme måte fjernet fra avl.

For rundt 10.000 år siden begynte mennesket med organisert jordbruk. Hundens rolle ble da adoptert til denne levemåten. Gjetende og voktende hunder ble viktige redskap for bonden, til å ta vare på husdyr og avling.  Terriertyper ble i tillegg benyttet til å drepe rotter, mus, og andre skadedyr som satte avlingen i fare.

Gjennom senere tider har en ekstrem variasjon av raser blitt avlet frem.  Fra den lille Chihuahua som veier bare 2 kg til Grand Danois som verer over 50kg. Det er helt utrolig at disse to rasene begge er samme art, men det er faktisk så.
Chihuahua og Grand DanoisDisse to er utrolig nok av samme art!

Hunden og mennesket
arbeidende hund gjeter
Det er sansynlig at mennesket benyttet de første domestiserte hundene til jaktformål.  Gjennom den siste istiden fra rundt 20.000 år siden jaktet mennesket på store pattedyr som f.eks bison, og her var hunden til uvurderlig hjelp.  Både mennesker og ulv er sosiale individer, så dette er et partnerskap som virker bra. Ulv og menneske deler karaktertrekk og har mange likheter.  For eksempel så beskytter begge artene sine barn, og lever i et familiehierarki (flokk).  De er begge vennligsinnede mot sin egen gruppe, men mistenksom ovenfor fremmede individer.  Begge artene støtter seg i meget høy grad til kroppspråk, som metode for kommunikasjon.

Selv om mennesket og ulven konkurrerte om det samme byttet, var det fordelaktig for begge arter å slå seg sammen.  Mennesket dro nytte av ulvens egenskaper for jakt. Med en fantastiske luktesans, fart, styrke, og evne til å finne byttedyr.  Ulven på sin side fikk fordelen av menneskets våpen, som betydde drap av store byttedyr som ulven ikke kunne felle alene.
En hund er en tilpasset ulv

Ulv


Selv om hunden er avlet for spesifikke egenskaper, og viser store variasjoner innen adferd og fysikk, deler alle hunder felles karaktertrekk med ulven på en rekke områder.


 
  • Både hund og ulv er angrepsdyr, som feller byttedyr og overlever på kjøtt.  De har et lignende tannsett og sterke kjever.
  • Begge er sosiale arter som lever i en gruppestruktur (flokk) og ikke alene.
  • De er genetisk meget like, og begge har 39 par kromosomer
  • Når valpene fødes oppfører begge artene seg på samme måte.  Bl.a. ved å velge et skjulested for fødselen, og å spise etterbyrden.
  • Grunnleggende instinkter som er kjennetegnende for ulvens handlemønster, finner vi igjen hos hunden.

Etter domestiseringen av hunden, har den utviklet seg i en retning som skiller seg fra ulven på flere måter;
  • Voksne hunder beholder enkelte karaktertrekk fra barndommen, som ulven bare har på valpestadiet. F.eks. å klynke for oppmerksomhet..
  • Bjeffing er en tilegnet egenskap som ikke faller naturlig for ulven.
  • Selektiv avl har innarbeidet meget høy lærevillighet hos hunden. Ulven evner ikke å lære like raskt, men benytter instinktene i høyere grad.
  • Ulven har bare 1 parresesong i året, mens hunden har 2 (med unntak av Basenjihunden som bare har 1). Ulven blir også kjønnsmoden adskillig senere en hunden.  Ulven får sjelden løpetid før den blir 2 år gammel.
  • Ulven har sterkere jaktinstinkt.  Den er også innstinktivt varsom, og vil være skeptisk til mennesker selv om den artspreges fra valpestadiet. 
  • Hunder er ikke monogame, og danner ikke flokken rundt et avlende par slik ulven gjør.
  • Ulven kan kaste opp mat for å mate valpene. Dette forekommer svært sjelden hos hunden.
  • Ulven har en luktkjertel ved haleroten.  De fleste hunderaser har mistet denne.
  • Ulven har et annet spisemønster en hunden, og kan spise større kvantum med føde på en gang. Hunden er tilvendt mindre og regelmessige måltider.
Forskjellene mellom hund og ulv er resultatet av årtusner med utvelgelse av dyr for parring.  Denne selektive avlen har øket gapet mellom de to.  De er fremdeles like nok til at de kan parres med hverandre og få fruktbart avkom, men det er sannsynlig at de vil danne to separate arter hvis de fortsetter utviklingen hver for seg.
Menneskets bruk av hunden

Relasjonen mellom mennesket og hunden fortsetter inn i dagens samfunn, og båndene er stadig svært sterke.  Vi benytter hunden til;
  • Selskap. De fleste hundene som holdes i den vestlige kulturen, holdes for selskapets skyld.  Personer som klapper og prater med en hund, vil under kontrollerte forsøk oppnå lavere blodtrykk og stressnivå en hos en kontrollgruppe som omgås bare mennesker.
  • Arbeidsoppgaver. Hunder brukes fremdeles i stor utstrekning til oppgavene de ble avlet for; vakthold og gjeting av husdyr. Nyere oppgaver omfatter assistanse til funksjonshemmede, og redningsarbeid.
  • Laboratorieforsøk.  Hunder benyttes til testing av farmasøytiske produkter, adferdsforskning, og operasjonsteknikker.  Forøvrig var hunden det første vesen som ble sendt ut i verdensrommet (1957).
  • Mat. I noen av de mest folkerike delene av verden, avles hunden som menneskeføde.  Dette finner vi problematisk i vesten, selv om vi avler andre dyr som mat.  Dette skyldes trolig den vestlige kulturens bruk av hunden til selskapsformål, og dermed å gi den høyere status en dyrene vi avler spesifikt for å spise.
Blindehund Arbeidende hund; Førerhund (Copyright: førerhund.no)

Førerhunder for døve og blinde

Til tross for utviklingen av avanserte tekniske hjelpemidler, benytter vi fremdeles hunder til å hjelpe handikappede personer. Hunder har blitt brukt for å beskytte og guide blinde personer i en primitiv form i minst 1000 år, som det også fremgår av eksempler i europeisk malerkunst som viser blinde med hunder.

Den første kjente (publiserte) boken som beskriver trening av førerhunder er fra 1819.  Den første hundeskolen for opplæring av førerhunder åpnet i Amerika i 1929. I england ble Guide dogs for the blind association etablert i 1934.  Den moderne førerhundhistorien startet forøvrig i Tyskland i 1916, hvor hunder ble trenet til å lede soldater som var blitt blinde under 1. verdenskrig.

I dag er Guide dogs for the blind association verdens største oppdretter og trener av arbeidende hunder.  Tidligere ble schäferhunder benyttet nesten uten unntak. Disse ble donert eller kjøpt. Men ettersom hundene etterhvert ble avlet for formålet, tok man også i bruk andre raser, ofte labrador / retrievere.  I england begynner treningen av førerhundene ved 6-8 ukers alder. Det første året trenes hunden i form av artspreging og sosialisering av frivillige. I denne perioden skal de tilpasses et bredt spekter av lyder, syn, og lukt.  De bringes med på tog, fly, og i biler.  Hundene må omgås ståk og mas langs traffikerte veger og i folkerike bymiljøer.  De frivillige hundepasserne lærer også hunden å gå foran føreren istedet for på siden.  

Når hunden blir et år gammel, tar forreningen hunden tilbake for proffesjonell trening.  Hundens modighet blir grundig vurdert, da mot er essensiellt for oppgaven den skal utføre.  Egnede hunder trenes videre opp i de praktiske egenskapene som trengs for å være førerhund.  Dette omfatter ledelse av den blinde i en rett linje, å omgå hindringer, å stanse ved fortauskanten, å vurdere høyde og bredde (slik at den blinde ikke slår hodet eller skulderen), og å omgås traffikk. Førerhunder kastreres for å kvalitetssikre stabiliteten under påvirkning fra andre hunder.

I motsetning til førerhunder for blinde, blir hørende hunder for døve ikke avlet spesiellt for oppgaven.  Mange forskjellige raser og blandingshunder blir brukt, inkludert omplasseringshunder.Hundene trenes i å høre etter lyder som alarmklokker, telefoner, dørklokker, røykvarslere, gråtende babyer, personer som roper navnet til den døve, osv. Hunden varsler eieren ved å berøre med poten, for deretter å lede den døve frem til lydkilden.  Ved "farlige" lyder, som f.eks. røykvarsler eller innbruddsalarm, varsler hunden først eieren, og legger seg så brått ned for å indikere at det er fare på ferde.
Første trinn i treningen er sosialisering og oppbygging av hundens modighet når den beveger seg rundt i sammfunnet.  Neste skritt er å lære hunden hvordan den skal reagere og varsle den døve når spesifikke lyder oppstår.  Tredje trinn innebærer trening sammen med personen som skal assisteres, inkludert en treningsperiode i eierens hjem.

Sporhunder

Luktende hundÅ dra fordeler av hundens fantastiske luktesans er ikke noe nytt. Vi betrakter det som naturlig at hundene finner narkotika, bortkommede personer, og mennesker som er fanget under kollapsede bygninger eller snøskred.Hunden har blitt trenet for en rekke spesifikke oppgaver som involverer luktesansen, bl.a. å finne substanser som;
  • Landbruksprodukter / vekster
  • Bevis i kriminalsaker
  • Kreft
  • Narkotika
  • Eksplosiver
  • Menneskelige levninger
  • Skadedyr/organismer som termitter og mugg
Hundens luktesans er så følsom at den kan lukte en menneskekropp under rennende vann.  Politiet tok i bruk hunder for å spore opp narkotiske stoffer i 1960-årene. Senere ble de trenet i å spore våpen, landminer, og eksplosiver.  I nyere tid har tollvesenets hunder (England) blitt benyttet til å avsløre smugling av ulovlige dyrearter som reptiler og fugler.

Blodhunden er særskilt avlet for å frembringe egenskaper i arten som gjør den egnet til sporing.  Men en hvilken som helst hund har en luktesans som overgår menneskets med gigantisk margin.  Derfor kan andre raser velges utfra arbeidsoppgaven de skal utføre.  Hvis hunden f.eks. skal benyttes til å lukte på passasjerer på en flyplass, kan det være hensiktsmessig å velge en mindre hund som er lett å håndtere og ser vennlig ut.  Hunden kan trenes til å spore hva som helst, så lenge det har en odør.  Selv med dagens moderne instrumentering, er vi stadig avhengige av hundens luktesans og evne til å diskriminere lukt.

Hundesporthundeutstilling
Utstilling

Den tradisjonelle formen for hundeutstilling innebærer bedømmelse av hundens eksteriør, herunder sammenligning med idealet (standarden) for den enkelte rase. Den første hundeutstillingen ble holdt i England i 1859, og hundeutstillinger ble svært populært i andre halvdel av 1800-tallet.  Raseklubber ble etablert, og disse spesifiserte hvordan hundene skulle se ut.  Til å begynne med ble alle hunder utstillt sammen, men nå bedømmes de innenfor egne grupper, som igjen deles i enkeltraser. Den største hundeutstillingen i Storbritania, er Crufts. Utstillingen er oppkalt etter grunnleggeren, Charles Cruft, som organiserte den første eksteriørutstillingen i 1891.

Norsk kennelklubb (NKK) organiserer de fleste lokale og landsdekkende hundeklubbene i Norge, og alle utstillingene dømmes etter felles regelverk og har sentral organisering av resultater. NKK er tilsluttet den internasjonale organisasjonen FCI (Fédération Cynologique Internationale) som har hovedkontor i Belgia. FCI er en verdensomspennende organisasjon med over 80 medlemsland, men over 90% av de ca.2,5 mill. medlemmene er fra europa. De fleste medlemmene er fra Sverige, Tyskland, og Frankrike (1,5 mill.). FCI har det sentrale registeret med konkurranseresultater, kennelnavn, og godkjente dommere, etc. for de tilsluttede medlemmene.

Andre og større organisasjoner, er for eksempel American Kennel Club, som registrerer over 1 mill. nye hunder i året,  United Kennel Club (over 250.000 nyreg.pr.år), og det Britiske The Kennel Club (over 200.000 nyreg.pr.år). Disse fører alle stamtavler sentralt. FCI-medlemmene (bl.a.Norge) har hvert sitt stamtavleregister.
Agility og lydighetagility hund

Agility er en øvelse hvor hundene forserer en hinderløype bestående av en varierende kombinasjon av f.eks. hopp, vippehuske, tuneller, etc.. Det er regler for godkjent utføring av hvert hinder, og en kombinasjon av minst feil og raskest tid vinner. 

Lydighet (også kalt lydighetsprøver, eller LP) består av en rekke lydighetsøvelser inndelt i 4 klasser; Klasse 1 (lettest vanskelighetsgrad), klasse 2, klasse 3, og Eliteklasse (mest krevende vanskelighetsgrad). Hunden starter med å konkurrere i klasse 1, og kan avansere til neste klasse ved å oppnå en fastsatt poengsum.
fuglehund jakthund
Jakt- og brukshundprøver

Jaktprøver benyttes til å måle hundens evne til å utføre sin arbeidsoppgave under jakt. Det er en rekke forskjellige varianter av prøver, tilpasset de forskjellige hunderasene, som alle har sine spesielle egenskaper. 

Brukshundprøver består av søkeøvelser i terrenget. Her er det også en rekke forskjellige varianter tilpasset den enkelte rase, samt prøver hvor alle kan delta.

Andre hundeidretter

De er en rekke andre idretter og prøvesystemer for hunder. Noen er godt utbredt også i Norge, som for eksempel sledehundkjøring ("mushing") og skikjøring.

greyhound racingI Storbritania er enkelte hundeidretter svært utbredt. Det konkurreres om store pengepremier, på samme måte som fotballtipping og rikstoto i Norge.  I Greyhound racing, tilbakelegger hundene 480 meter på et halvt minutt i et rent hastighetsløp. Sporten har millioner av tilskuere og fans i USA, Storbritania, Australia, Irland, og New Zealand. Flyball er en lagsport for hunder, som utfører oppgaven på stafettbasis. Hundene må først forsere sauegjeting hundhindre, deretter trampe på en mekanisk ballkaster ("flyball box") og innhente ballen, før de returnerer over hindrene og frigjør neste hund. Laget som fullfører raskest har vunnet.  Forøvrig er sauegjeting en etablert sport det har blitt konkurrert i siden 1873 på de Britiske øyer. Her konkurrerer gjeterhundene både individuellt og i par. Konkurransen kan innebære f.eks. deling av saueflokker og gjeting til forskjellige innhegninger o.l.  Lydighet og tidsforbruk er essensielle faktorer i denne idretten.  

For å finne ut mere om hvilke aktivitetstilbud som finnes for deg og din hund, kan du kontakte
Norsk Kennelklubb.
>tilbake til artiklene
                                                                                                                           
 ©  Skien hundeskole - Offentlig godkjent kennel - Hundetrening og dressur for hund og valp